...mellom det våre forfedre har livnært seg på gjennom uminnelige tider, og det vi har drevet på med i 40 år.
31. august 2010
Et valg...
...mellom det våre forfedre har livnært seg på gjennom uminnelige tider, og det vi har drevet på med i 40 år.
27. august 2010
18. august 2010
9. august 2010
Sykkeltur til Sogndalsstrand
Fredag morge trillet jeg ut fra innkjørselen min på Åsen i Stavanger, svingte til venstre og syklet videre opp Solåsveien før jeg tok til høyre med kurs for Sørmarka.
Og Veien bare går og går
bort fra min dør til ukjent land.
Den har gått først i mange år.
Nå må jeg etter, om jeg kan,
og gå den lang og gå den trett
til min vei når en større vei
der alle smale håp blir ett.
Og hvor den går vet ikke jeg.
- JRR Tolkien
Det er noe med denne stien som starter ved dørstokken din og leder til høye fjell, dype daler og mørke vann. Den stien som slynger seg avgårde akkurat der du vil den skal gå.
Denne gangen gikk stien min først vestover mot storhavet før den tok en kraftig sving sørover. Denne gangen var den 13 mil lang og tok to hele dager å reise. På brygga helt lengst ned i det gamle handelssenteret Sogndalsstrand står det en benk, og her endte stien min. Der snudde jeg og reiste hjem igjen.
Solastranda
Amanda, sykkelen min som jeg har reist mange mil med. Underveis på turen skulle jeg smertelig erfare at en bysykkel ikke er laget for å lastes med 10-15kg og sykles titalls mil med.
Første pause ved Voll bensinstasjon. Der har de gode kanelboller og hyggelig personale som lette gjennom hauger med rot for å finne pipenøkler jeg kunne reparere Amanda med.
Siste innkjøpet jeg gjorde var en dynamoradio fra Claes Ohlson. Det var kjekt å ha musikk med seg på turen, og veldig bra å ikke ha musikk i rett øret slik at jeg kunne høre trafikken bak meg.
Jæren er et eneste lang stykke matjord med endeløse veier. De ender omtrent på Ogna forsåvidt der gråsteinsheiene plutselig skyter opp av landskapet...
Litt nord for Varhaug gamle kirkegård går Nordsjøruta langs Gamle Kongevei, på en kronglete sti langs rullesteinstrendene og gjennom mørke skoger der veien avbrytes etter hver hundrede meter omtrent av grinder for å hindre kuene i å komme frem.
Du vet du har vært for mye på tur når du uten å tenke deg om utbryter "Home sweet home" når teltet er oppe og stormkjøkkenet putrer.
På Borhaug Camping satt jeg med følelsen av å være i Tyskland. På området rundt meg var det bare tyske familier og ektepar, alle med mat kjøpt på kontinentet og eller vanvittige mengder medbragt utstyr. Jeg føler jeg kjenner tyskere littegranne bedre etter denne turen.
Stranda ved Borhaug Camping
Dag 2 startet med en kjapp tur nedover fra Borhaug til Ogna der landskapet skjøt i været og jeg ikke hadde annet valg enn å traske etter oppover i heiene. Alle som tror cruisersykler er fjellgeiter bør sykle her med Amanda.
Gamle Jærbanen. Den gamle jernbanetraseen mellom Hellvik og Egersund har blitt til sykkelsti. Jernbanetraseer er egentlig perfekte til det formålet fordi det per definisjon nesten ikke er stigninger!
Syd for Egersund var kanskje den værste delen av ruta, der jeg syklet på Rv44 uten gang- og sykkelvei. Kupert var det jammen også...
!!!
Ved Åvendal tok nordsjøruta av fra Rv44 og innover i kulturlandskapet på en kupert, smal, kronglete men utrolig vakker vei. Her møtte jeg en ny form for trafikk-kork.
Hadde man bygd med samme standard i en by som på veien mellom Åvendal og Rekefjord hadde den blitt kalt enveiskjørt. Her så jeg en tysk bobil møte en nederlandsk kassevogn (som åpenbart aldri hadde kjørt opp en bakke før i hele sitt liv). Ubetalelig!
Idyllisk sjøhusmiljø i Nesvåg
Industri i Rekefjord. Noe må vi jo leve av her i landet også...
Sogndalsstrand! Etter nærmere 13 mil og to dager var jeg fremme. Det måtte seff dokumenteres.
På vanskelige veier møter man gode mennesker heter det seg. Jeg fikk aldri navnet på han her, men da jeg stakk et søvnig hode ut av teltet etter andre natten begynte praten med han å gå nesten med en gang. Han var en pensjonert gårdbruker fra Hjelmeland som hadde tatt med seg sykkelen, pakket bagasjen og lagt ut på turen nedover kysten uten noe egentlig mål foran seg.
Han hadde klart å knekke brillestangen sin og hadde løst problemet med å teipe glasset fast til tinningen. Men Scotts tape sitter ikke så godt, så han ble godt fornøyd med den sorte gaffa-tapen jeg hadde med meg. Som takk fikk jeg lov til å ta bilde av han.
Natten tilbragte jeg på Vågan Camping. Det er både den enkleste og billigste campingplassen jeg har vært borti. Den hadde ingen resepsjon eller tull. Bare en prisliste, konvolutter og en postkasse til å putte beløpet du skyldte i. En teltplass kostet 80,- natten. Jeg hadde ikke veksel så fyren fikk 20 spenn i tips, ikke fortjent. Mjo, skal vel ikke klage når toalettene er rene og myntinnkastet til dusjen ikke funker så du kan dusje så lenge du vil.
Jeg syklet samme veien tilbake mot Eigersund som jeg hadde kommet, men turen nordover gikk lettere fordi oppoverbakkene kom før Rv44, når jeg kom ut i trafikken var det bare å trille avgårde nedover bakkene.
Amanda er som sagt en bysykkel og denne turen satte enda en spiker i kista hennes. En serie problemer med pedalen på denne turen gjorde at jeg brøt turen i Eigersund og tok toget hjem til Stavanger.
bort fra min dør til ukjent land.
Den har gått først i mange år.
Nå må jeg etter, om jeg kan,
og gå den lang og gå den trett
til min vei når en større vei
der alle smale håp blir ett.
Og hvor den går vet ikke jeg.
- JRR Tolkien
Det er noe med denne stien som starter ved dørstokken din og leder til høye fjell, dype daler og mørke vann. Den stien som slynger seg avgårde akkurat der du vil den skal gå.
Denne gangen gikk stien min først vestover mot storhavet før den tok en kraftig sving sørover. Denne gangen var den 13 mil lang og tok to hele dager å reise. På brygga helt lengst ned i det gamle handelssenteret Sogndalsstrand står det en benk, og her endte stien min. Der snudde jeg og reiste hjem igjen.
Solastranda
Amanda, sykkelen min som jeg har reist mange mil med. Underveis på turen skulle jeg smertelig erfare at en bysykkel ikke er laget for å lastes med 10-15kg og sykles titalls mil med.
Første pause ved Voll bensinstasjon. Der har de gode kanelboller og hyggelig personale som lette gjennom hauger med rot for å finne pipenøkler jeg kunne reparere Amanda med.
Siste innkjøpet jeg gjorde var en dynamoradio fra Claes Ohlson. Det var kjekt å ha musikk med seg på turen, og veldig bra å ikke ha musikk i rett øret slik at jeg kunne høre trafikken bak meg.
Jæren er et eneste lang stykke matjord med endeløse veier. De ender omtrent på Ogna forsåvidt der gråsteinsheiene plutselig skyter opp av landskapet...
Litt nord for Varhaug gamle kirkegård går Nordsjøruta langs Gamle Kongevei, på en kronglete sti langs rullesteinstrendene og gjennom mørke skoger der veien avbrytes etter hver hundrede meter omtrent av grinder for å hindre kuene i å komme frem.
Du vet du har vært for mye på tur når du uten å tenke deg om utbryter "Home sweet home" når teltet er oppe og stormkjøkkenet putrer.
På Borhaug Camping satt jeg med følelsen av å være i Tyskland. På området rundt meg var det bare tyske familier og ektepar, alle med mat kjøpt på kontinentet og eller vanvittige mengder medbragt utstyr. Jeg føler jeg kjenner tyskere littegranne bedre etter denne turen.
Stranda ved Borhaug Camping
Dag 2 startet med en kjapp tur nedover fra Borhaug til Ogna der landskapet skjøt i været og jeg ikke hadde annet valg enn å traske etter oppover i heiene. Alle som tror cruisersykler er fjellgeiter bør sykle her med Amanda.
Gamle Jærbanen. Den gamle jernbanetraseen mellom Hellvik og Egersund har blitt til sykkelsti. Jernbanetraseer er egentlig perfekte til det formålet fordi det per definisjon nesten ikke er stigninger!
Syd for Egersund var kanskje den værste delen av ruta, der jeg syklet på Rv44 uten gang- og sykkelvei. Kupert var det jammen også...
!!!
Ved Åvendal tok nordsjøruta av fra Rv44 og innover i kulturlandskapet på en kupert, smal, kronglete men utrolig vakker vei. Her møtte jeg en ny form for trafikk-kork.
Hadde man bygd med samme standard i en by som på veien mellom Åvendal og Rekefjord hadde den blitt kalt enveiskjørt. Her så jeg en tysk bobil møte en nederlandsk kassevogn (som åpenbart aldri hadde kjørt opp en bakke før i hele sitt liv). Ubetalelig!
Idyllisk sjøhusmiljø i Nesvåg
Industri i Rekefjord. Noe må vi jo leve av her i landet også...
Sogndalsstrand! Etter nærmere 13 mil og to dager var jeg fremme. Det måtte seff dokumenteres.
På vanskelige veier møter man gode mennesker heter det seg. Jeg fikk aldri navnet på han her, men da jeg stakk et søvnig hode ut av teltet etter andre natten begynte praten med han å gå nesten med en gang. Han var en pensjonert gårdbruker fra Hjelmeland som hadde tatt med seg sykkelen, pakket bagasjen og lagt ut på turen nedover kysten uten noe egentlig mål foran seg.
Han hadde klart å knekke brillestangen sin og hadde løst problemet med å teipe glasset fast til tinningen. Men Scotts tape sitter ikke så godt, så han ble godt fornøyd med den sorte gaffa-tapen jeg hadde med meg. Som takk fikk jeg lov til å ta bilde av han.
Natten tilbragte jeg på Vågan Camping. Det er både den enkleste og billigste campingplassen jeg har vært borti. Den hadde ingen resepsjon eller tull. Bare en prisliste, konvolutter og en postkasse til å putte beløpet du skyldte i. En teltplass kostet 80,- natten. Jeg hadde ikke veksel så fyren fikk 20 spenn i tips, ikke fortjent. Mjo, skal vel ikke klage når toalettene er rene og myntinnkastet til dusjen ikke funker så du kan dusje så lenge du vil.
Jeg syklet samme veien tilbake mot Eigersund som jeg hadde kommet, men turen nordover gikk lettere fordi oppoverbakkene kom før Rv44, når jeg kom ut i trafikken var det bare å trille avgårde nedover bakkene.
Amanda er som sagt en bysykkel og denne turen satte enda en spiker i kista hennes. En serie problemer med pedalen på denne turen gjorde at jeg brøt turen i Eigersund og tok toget hjem til Stavanger.
5. august 2010
Sykkeltur: Stavanger - Sogndalstrand - Stavanger
Jeg burde legge meg snart, for i morgen står jeg tidlig opp og legger ut på veien igjen. Det går for lang tid mellom hver gang jeg har tid til å sykle langtur, men nå har det åpnet seg opp en langhelg med greit vær så da benytter jeg sjansen.
Målet er sykle så langt jeg kan frem til lørdag kveld og så snu og sykle hjem igjen søndag morgen, men jeg regner med å rekke frem til Sogndalstrand.
Planen er å starte tidlig i morgen og sykle Nordsjøruta nedover Jæren. Fra Solastranda går turen via Voll, Orre, Hå Gamle Prestegård og Varhaug før jeg tar kvelden omtrent ved Vigrestad eller Ogna (Ogna Camping tenker jeg). Dag to sykler jeg over heiene og langs gamle Jærbanen mot Eigersund, fortsetter på Rv44 til Avendal og tar av der på kystveien via Nesvåg. Der har jeg sett meg ut Vågan Camping som mulig overnattingsplass. Så må jeg jo innom Sogndalstrand, en vakker liten bygd som bare koker over av sjarm.
Så bærer det hjem igjen langs samme rute med samme overnattingssteder... Første møte i Fotogjengen for året er på Folken kl. 19:30, det har jeg planer om å rekke!
Ekstra morsomt blir det å sykle til Sogndalstrand fordi jeg da liksom har reist rundt hele kysten. I fjor sommer syklet jeg og MA fra Horten til Kristiansand og tidligere i sommer kjørte jeg og mamma til Lista og opp langs Rv44 til nettopp Sogndalstrand. Da hadde jeg en følelse av å være veldig nærme hjemme siden vi var nært Eigersund, og nå sykler jeg den siste lille biten av Sørlandskysten som jeg ikke har "utforsket" skikkelig.
Gleder meg!
Målet er sykle så langt jeg kan frem til lørdag kveld og så snu og sykle hjem igjen søndag morgen, men jeg regner med å rekke frem til Sogndalstrand.
Planen er å starte tidlig i morgen og sykle Nordsjøruta nedover Jæren. Fra Solastranda går turen via Voll, Orre, Hå Gamle Prestegård og Varhaug før jeg tar kvelden omtrent ved Vigrestad eller Ogna (Ogna Camping tenker jeg). Dag to sykler jeg over heiene og langs gamle Jærbanen mot Eigersund, fortsetter på Rv44 til Avendal og tar av der på kystveien via Nesvåg. Der har jeg sett meg ut Vågan Camping som mulig overnattingsplass. Så må jeg jo innom Sogndalstrand, en vakker liten bygd som bare koker over av sjarm.
Så bærer det hjem igjen langs samme rute med samme overnattingssteder... Første møte i Fotogjengen for året er på Folken kl. 19:30, det har jeg planer om å rekke!
Ekstra morsomt blir det å sykle til Sogndalstrand fordi jeg da liksom har reist rundt hele kysten. I fjor sommer syklet jeg og MA fra Horten til Kristiansand og tidligere i sommer kjørte jeg og mamma til Lista og opp langs Rv44 til nettopp Sogndalstrand. Da hadde jeg en følelse av å være veldig nærme hjemme siden vi var nært Eigersund, og nå sykler jeg den siste lille biten av Sørlandskysten som jeg ikke har "utforsket" skikkelig.
Gleder meg!
4. august 2010
Nettaviskommetarer
Du er nødt til å like noen av de kommentarene som dukker opp på nettaviser.
Sitat:
"Dette er et resultat av den rødgrønne suppen som styrer landet mot den siste kommuniststaten i Europa. (...) Det siste er forslaget om private barnehager som vil bli konfiskering av privat eiendom slik Stalin gjorde det. Få de rødgrønne ut så fort som mulig!"
Hentet fra Stavanger Aftenblad der lufthavnsjefen vurderer å innførte avgift på å sette av passasjerer fra bil med mål om øke bruken av bussen (som går til flyplassen i skuddår og ved månelandinger).
Min egen kommentar til saken:
Sitat:
"Dette er et resultat av den rødgrønne suppen som styrer landet mot den siste kommuniststaten i Europa. (...) Det siste er forslaget om private barnehager som vil bli konfiskering av privat eiendom slik Stalin gjorde det. Få de rødgrønne ut så fort som mulig!"
Hentet fra Stavanger Aftenblad der lufthavnsjefen vurderer å innførte avgift på å sette av passasjerer fra bil med mål om øke bruken av bussen (som går til flyplassen i skuddår og ved månelandinger).
Min egen kommentar til saken:
"Avgifter som pisker bilistene har jeg ikke stort imot, men jeg mener det er helt andre ting som skal til for å få folk til å ta buss. Se på tilbudet, skal jeg til Sola fra sentrum har jeg to valg. Rutebussen er billig og grei, men tar en vanvittig rute nord for Hafrsfjord og via Tananger før den endelig finner veien til Sola. Flybussen kjører direkte og den har mange avganger, men den koster skjorta.
Hva med å legge en bussrute for Kolumbus direkte til Sola?
Jeg har også reagert på at det ikke er mulig å sette fra seg sykkelen trygt på Sola. En gang jeg var nødt til å fly ville jeg sykle ut. Turen var vakker med soloppgang over fjorden, men da jeg kom frem var det ingen steder å sette fra seg sykkelen. Et sykkelskur med tak nærme terminalen er billig og kan være til nytte både for de som jobber på Sola, og de som skal ut og fly med håndbagasje som bor nærme flyplassen.
Hvis målet er færre bilreiser, start et annet sted enn i lommeboka. Bilistene betaler tusenvis av kroner for å kjøre rundt, jeg tror ikke de dropper turen for å spare 15-20 spenn."
moddi på NU sommerleir Energirevolusjon
I forrige uke var jeg på Natur og Ungdoms sommerleir Energirevolusjon, og der var moddi også! På et vis var det et lite jubileum for meg, for da har det gått et år siden jeg hørte moddi spille for første gang. Og hvilket år det har vært! På dne tiden har gutten spilt inn, gitt ut og turnert med sin debutplate og jeg har vært med på lasset med kameraet mitt ved lyst og leilighet (mest leilighet, lyst har jeg uansett).
(Psst, skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Jeg lager bok. Jeg har drømt om det utrolig lenge, og nå har jeg endelig kommet skikkelig i gang. Og enda en hemmelighet, noen av de bildene du ser her er med i boken...)
3. august 2010
Digital film
Har du noengang sett bilder der noe av filmen er med på printen slik at man kan se kantene, filmnavn, nummer og kanskje også neste bilde? Hatt lyst til å lage slik digitalt? Det hadde jeg så da gjorte jeg det. Tanken var å kunne lage en serie som du ser over der man virkelig gir inntrykk av at bildene er tatt rett etter hverandre. Det er virkningsfullt der det er serien som er viktig, ikke enkeltbildet. Motivet her er Pål Moddi som synger de siste få linjene av Rubbles. Jeg ville ha frem ansiktsuttrykket hans mens han synger, og hvordan det endrer seg så fort.
Filmrammen ble laget ved å ta en hel, oppkuttet filmrull av Kodak Tri-X 400, min favorittfilm, og scanne den i en maske litt større enn filmstripen (her er 135-film scannet i 120-masken). Så har jeg digitalt kuttet vekk bildene på orginalfilmen.
Så gjenstår det å legge inn dine egne bilder i filmrutene! Tri-X 400 er en sort-hvit film, så der må selvfølgelig bildene også være det. Jeg har nå psd-filer av hele filmen fra 1-35 liggende. Send meg en mail eller legg igjen kommentar med e-post så kan jeg sende deg settet (du må ha e-post som takler vedlegg inntil 12MB)
2. august 2010
Ris-sekk
Jeg videreformidler et tips jeg plukket opp på kamerakurs (hvorfor var jeg på det, jeg kan da håndtere et kamera...? Jo, jeg skal begynne å holde de kursene sammen med en kollega, og vi var der på opplæring/assistenter, men seff klarte jeg å lære noe også!).
Situasjon: Du er ute i byen og ser et motiv å fange, for eksempel lyssporene etter biltrafikk, du trenger stativ men har det ikke med, det er jo skikkelig stress å drasse med seg en svær tripod. MEN, du har med en pose med ris! Du finner en bedagelig kant, slenger posen ned og klemmer kameraet på plass oppå posen. Bang! Kameraet sitter godt fast. Vel, ikke veldig godt, men godt nok. Bruk Selvutløser så får du stødige bilder...
Alternativ: The Pod
Her vakkert illustrert med min vakre Minolta XG-1 med 50-150-linse.
Abonner på:
Innlegg (Atom)